I år fekk Superjazzen storfint besøk frå Bergen: Proffene! Dei har helde det gåande i over 30 år, og røynsla dei har opparbeidd høyrde ein att i musikken på Kulturhuset på sundag.
Cecilie på vokal song glasklårt og vakkert, gitarist og låtskrivar Trond er ein ordsmed og strengeklimprar av rang, Tromme-Terje spelte stødig og knalltøft, Roald hadde full kontroll på tangentane, og musikkterapeut Ørjan heldt det heile saman med kontrabassen. Og ikkje minst: Suppergruppo bidrog mannsterke med jazza perkusjon i alle variantar, spontan dans, tilrop og generell sprudlande musikkglede!
Etter halvanna år med danseforbod satt avslutningsnummeret «Når eg danser» som ei kule. Teksten fortener å siterast her i si fulle lengd – som ei påminning om kor mykje dans, musikk og samvær har å seie for menneska.
–
Når eg danser,
da vekkes alle mine sanser
da kan eg ikkje styre armer og kropp,
helt til det sier stopp!
–
Når det svinger
det føles som solen skinner
eg får bare lyst å holde på,
eg kan`kje rolig stå!
–
Eg er ikkje best her i verden,
men hva gjør det i dag?
For det er deilig å leve!
Og du er her, eg er i slag
Du er min, vi er i lag
–
Klapp i hender
og føl det suget som du kjenner,
ja, eg kan holde på i hele kveld
til solen er på hell.
–
Ja, eg svever
eg rett og slett bare lever,
og disse rytmer gjør meg yr og vill,
og eg får allting til.
Proffene – Når eg danser
