Foto: Eirik Ryvoll Åsheim, Vossa Jazz
Foto: Eirik Ryvoll Åsheim, Vossa Jazz

Opningstale 2016

Av og med Ruth Lillegraven

Då eg var ei lita jente i Granvin var Voss ein verdsmetropol. Og det hippaste, kulaste og dermed mest fryktinngytande av det heile: denne eksotiske greia dei kalla VOSSA JAZZ! Biletet av Voss som har justert seg noko. Dette med Vossa Jazz, derimot, det slepper ikkje taket. Difor har det vore både prestasjonsangst og skrivesperre forbunde med å skrive noko til opninga av Vossa Jazz 2016. Kva eg til slutt skreiv? Eg måtte jo prøve å skrive jazz eg også, då! Her kjem det, jazzdiktet mitt.

ALL DENNE JAZZEN 

lyden av
snø frå gråsida
lyden av spiren
som strekkjer seg
opp av molda, mot
lyset, mot lyset

lyden av solbrillene
som kjem på og
kleda som
går av

lyden av
eggeskal
appelsinskal
programhefte
og påskeliljer

alle desse
lydane alltid

alt dette som
skal opne seg

alt dette som
nærmar seg

alle fargane

alt det grøne
alt det raude
og blå og
gule

alt som skiftar
igjen og igjen

og så
desse fargane
utan fargar

det svarte
og det kvite

som eit klaver
eit sjakkbrett eller
eit trekkspel i vinden

svart og kvitt
svart og kvitt
rundt og rundt

og all denne tida
alle timane, dagane
og vekene, månad
etter månad og
år etter år

som hektene
i ein bunadsopplut
eit par beksemstøvlar
eller ei gamal kofte

hektar dei seg
i kvarandre

klikketiklikk
klikketiklikk
klikketiklikk

alle lydane

alle fargane

og alle dagane

dei sorgtunge dagane
dei håpefulle dagane
dei skrekkfrydblanda
dagane

alt
hektar seg saman
og blir musikken

musikken inni oss
og mellom oss
og rundt oss

og lengst
inni musikken

inni det såraste
bitraste, gladaste
vondaste, verste
og beste

der bur jazzen

å, jazzen, denne
skittengule perla
som ligg der og
lyser og lyser

denne pulsen som
dunkar og slår og
dunkar og slår
i oss

denne eigne verda
der alt er lov og
alt går an

der ei lita bygd
på vestlandet kan få
besøk av van the man
dee dee og stevie ray

og så
alle tingingsverka
sommero, brunborg,
andersen, wesseltoft
boine, molvær, alnæs
bjørnstad, rypdal, seim
gustavsen, slettahjell
seglem, roggen og
dei andre

og no: nils økland og
hans glødetrådar

ja, alt kan skje og
alt kan kome, ut frå
det blå og gule og
raude, svarte og
kvite kan det
kome

string swing og bebop
cool jazz, frijazz, fusion
og akustisk

det varme og det kalde

men i blant
blir det for mykje
for mykje mørke og
for mykje lys

for mange klangar
og tonar og kjensler
og repetisjonar

for mykje inni og
for mykje utanpå

for lange dagar og
for kræisi netter

ja, i blant
hamna dei utpå
dei gamle gutane og
dei gamle jentene

i blant blei det
for mange drinkar
for mange damer og
for mange menn

for mykje dop
for mange slag
og slåsskampar

og også for oss
som ikkje heiter miles
eller charles kan det bli
for mykje av dette som
me kallar livet

det er då det gjer godt
å vakne til utsikt over
vangsvatnet

til fjella og himmelen
til lyden av snøskavlane
og spirene og skala og
all musikken

all musikken som
trude og hennar hær
har bestilt, organisert
og jobba fram alle desse
lange dagane og nettene
rundt og rundt, hit og
dit og opp og ned

all denne musikken
som veks og minkar i oss
som gjer oss gule og blå
og raude og svarte og
i blant også kvite

musikken som
sildrar og surklar
knirkar og knitrar
buldrar og brest

som løftar
håra og hendene
føtene, knea og oss
som løftar taka og trea
og fjella og himmelen

all denne jazzen
som snart skal fylle
romma og tomromma
gatene og bygda og oss

for alt nærmar seg no
alt opnar seg

og så byrjar alt gløde
ja, alt glødar no
alt startar her

kvar rubbel
og kvar bit

all kjærleik
alt slit

alt det her
alt det der

all that jazz

alt startar NO!