bjørn klakegg
Jævlig bra!, ropar Olaf Olsen, medan Bjørn Klakegg slår fast at bandkamperatane heldigvis har laga overgangar mellom låtane for å unngå at det vert sagt så mykje dumt. Eit trekk…
Kva skjer om ein kombinerer Robert Wyatt og Syd Barrett sine melodiske verdsbilete med dei beste og sprøaste bitane frå 70-tals fusion og progrock? Pluss litt av den lause og leikne kjensla av tidleg Weather Report og det drivande groovet til Chic Corea-plata Return to Forever?
Kva skjer om ein kombinerer Robert Wyatt og Syd Barrett sine melodiske verdsbilete med dei beste og sprøaste bitane frå 70-tals fusion og progrock? Pluss litt av den lause og leikne kjensla av tidleg Weather Report og det drivande groovet til Chic Corea-plata Return to Forever?